saftige, sukkerfrie lapper

Siden jeg var syk i forrige uke ble det dårlig med matlaging og jeg endte med å ha en god del melk som gikk ut på dato. To dager over datoen smakte jeg på den og den var fortsatt helt fin, men med ingen garanti for at det kom til å vare så lenge, så jeg fant ut at jeg måtte lage noe av den. Da ble det lapper!


Jeg husker godt rislappene mamma lagde innimellom når vi hadde hatt risengrynsgrøt og det ble mye igjen. Så sinnsykt gode! Siden jeg prøver å være flink har jeg laget min egen variant. Først måtte jeg jo ha grøt, og det var det jeg skulle bruke all melka til. Når jeg lager risengrynsgrøt pleier jeg å bytte ut halvparten av risen med byggryn, så jeg lager en blanding. Jeg innbiller meg at byggrynene inneholder en smule mer fiber og næringsstoffer enn risen. Jeg har også prøvde meg på å lage ren byggrynsgrøt selv, men den ble på ingen måte like god som den man får kjøpt i butikken, så jeg holder meg til blandingen.

Anyways, jeg tar utgangspunkt i oppskriften til risengrynsgrøten på pakka, men bytter bare ut halvparten av risen med tørre byggryn og følger ellers oppskriften. Det funker som bare det! Grøten må være avkjølt før man lager lappene, ikke nødvendigvis helt kald, men er den skikkelig varm vil eggene klumpe seg når man rører sammen røra.

3 porsjoner (350 kcal + ev. stekefett pr. porsjon)

9 dl avkjølt grøt
3 små egg (el. 2 store)
1 dl havremel
0,5 dl sukrin gold (eller annen kunstig søtning)
0,5 ts kanel
0,5 ts kardemomme
2 ts bakepulver

Rør alle ingrediensene godt sammen og la røra stå og svelle i 20-30 min.
Stek lapper gyldne på middels varme. Jeg har ikke brukt noe stekefett i panna når jeg har stekt mine, men der må du jo se an stekepanna di, også smaker de jo selvfølgelig ekstra godt når de er stekt i smør.
Jeg spiste mine med sukkerfritt bringebærsyltetøy på, det hadde garantert gjort seg med litt brunost også! Prøvde meg også på et par stykker med proteinella på. Det var farlig godt!

Vel bekomme!

norges beste softis

På vei hjem fra Oslo tidligere i dag gikk det plutselig opp for meg i varmen at jeg med kun en bitteliten omvei kjører rett forbi Kiosken på Nesset. Og selv om jeg liksom skal være sunn og sånn klarer jeg ikke si nei til nostalgi. Spesielt ikke når det innebærer is.


Vi har alltid fått høre at Kiosken på Nesset har Norges beste softis. Som barn tror man jo på det man blir fortalt, i alle fall når isen faktisk er veldig god. For meg er den minner om da vi satte båten på vannet, akkurat der på Nesset, og da ble det selvfølgelig is også. Jeg husker fortsatt hvor gøy det var at hele hengeren med båten ble rygga ned i vannet. Båten vår var oransje. Bekymringsfrie somre på Brevikstranda rett på andre siden av Bunnefjorden, med loff og saft, Kiosken på Nesset ble passert både på vei til og hjem igjen. Et par ganger opplevde jeg til og med å se spekkhoggere, mor med barn, komme svømmende inn Bunnefjorden, og så ut igjen.

Jeg må innrømme at jeg etter jeg ble voksen såvidt har vurdert om ikke det kan være selve nostalgien som gjør at dette fortsatt er Norges beste softis. Da er det fint å ha det dokumentert. Ikke bry dere om ordet «kanskje».

https://www.oblad.no/nyheter/folk-valfarter-til-kiosken-pa-nesset-for-n-ting/s/2-2.2610-1.7958710 

Mens VG mener den er størst. Det kan jeg også gå med på.

http://www.godt.no/#!/artikkel/23471047/her-faar-du-norges-stoerste-softis

Nå må jeg skifte og komme meg avgårde til Torsdagsløpet! I dag tror jeg det går skikkelig dårlig!

ikke helt dagen

Noen ganger har man kanskje tenkt til å blogge om en ting, men så skjer det en annen ting også må man bare blogge om det istedenfor. Jeg har jo sutra over at jeg har vært sjuk. Nå er jeg nesten frisk. Det er så deilig. Jeg føler meg veldig mye bedre. Nå er jeg nesten der. Men det var ikke det jeg måtte blogge om. I går oppdaga jeg at den sprettballen her

hoppa rundt på 3 bein. Det er ikke en normal ting for marsvin å gjøre. Uansett alder. I går var hun 3 uker og en dag gammel. En liten unge altså. De veier ikke stort. Det er altså ikke mye vekt som hviler på hvert bein. Allikevel klarte hun ikke legge noe som helst vekt på det ene beinet. Jeg klemte litt på beinet, og selv om jeg ikke har røntgensyn, eller har opplevd dette før, var jeg ganske sikker på hva som hadde skjedd. Dette hadde skjedd.

Eller, tegningen til venstre er det som hadde skjedd. Hun hadde brukket det tjukke leggbeinet. I utgangspunktet er det et pent brudd. Rett av. Enkelt å fikse. Sånn bortsett fra at marsvin er små, har små bein, og legger mye vekt på disse beina. Når man er et 3 uker gammelt marsvin er disse beina så tynne at det er umulig å operere. For det er det man ville gjort på et større dyr, eller et menneske. For å unngå at det på tegningen til høyre skjer. Det er jo en sjanse for at det til høyre ikke skjer, og at det bare gror, men da dukker det problemet med at hun i tillegg er så liten at det ikke finnes smertestillende hun kan få. Og dette er smertefullt. Hvordan hun har klart å brekke det er ikke godt å si. Jeg har aldri opplevd noe sånt før. Men nå lever hun ikke lenger. Og jeg synes det er veldig, veldig trist. Endelig kom mitt andre kull med abessiniere, også klarer den beste ungen i kullet å ødelegge seg selv sånn. Jeg skulle egentlig poste bilde og oppskrift på sunn mat her i dag. Istedenfor blir det dette.

Jeg følte for å teste denne i dag. Jeg er en vaskeekte emotional eater. Den var god. Men Hennig Olsen sin Inspira med karamell og peanøtter vinner fortsatt.  Når livet går til helvete spiser Stine sukker. Altså, noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor i alle dager jeg gidder å ha levende vesener som hobby. Det gjør så vondt når det går galt. Jeg blir jo lei meg. En strikka genser kan ikke få vondt. Syr jeg en kjole kan den ikke brekke beinet og må avlives. Jeg har ikke tenkt til å slutte med marsvin altså. Men i dag skal jeg spise mye sukker.

lørdag

Det er lørdag allerede. Jeg har tatt bilder av meg selv.

Aaahh.. Sofaen min. Her tilbringer jeg mange timer, så den er heldigvis ganske så komfortabel. Nå i det siste har det blitt ekstra mange timer. Etter å ha faktisk vært i ganske fin form en stund har jeg nå vært i elendig form i noen uker. Og nå er jeg syk. Derfor blir den på bildet over akkompagnert av den under her.

Er man syk så er man syk. Da må Stine ha is. Men ja, jeg har tatt bilder av meg selv. Bildet av sofaen var bare en test for å sjekke lyset. Også synes jeg det liksom ble et litt fint bilde av sofaen min. Anyways.

Hvis du ikke ser så godt etter ser du ikke de bleike låra mine som sneik seg med nederst på bildet. Jeg synes jeg er ganske søt her, jeg. Jeg var jo i Oslo i går. Jeg var en tur hos Beauty by Linni og skaffa meg volumvipper. Vi hadde planlagt å spise litt etter hun var ferdig med meg, men jeg måtte vente litt til hun var ferdig å jobbe så jeg rusla meg en tur. Kom dessverre over denne Levi’s t-skjorta som har hatt lyst på en stund. Også skjedde det noe gøy! Jeg skulle kjøpe med vin for Linni, tror du ikke jeg måtte vise leg?! Hihi. Også for å kjøpe vin, da. Fyller 30 når som helst (om 49 uker ca), men kan altså gå for å være under 18. Jeg liker det.

Jeg har fått klager på at jeg ikke smiler på bilder på bloggen. Så vær så god.

Poenget med å ta bilder var jo egentlig for å vise frem vippene. Så jeg måtte ta noen litt nærmere også.

Damn. Det er sånne bilder mammaer og pappaer blir glade for å få i gave for å henge på veggen det der. Tusen takk til Beauty by Linni for awesome vipper! De er uten tvil de mest behagelige vippene jeg har hatt på noen gang, og jeg føler meg så fin. Hun jobber på Lashroom på Briskeby i Oslo. www.lashroom.no Anbefales!

Og nei, dette er ikke spons. Folk gidder ikke sponse bloggere som har en halv leser om dagen. Så det så. Og tro meg, jeg føler meg på langt nær så bra som jeg ser ut. Ugh.

 

leggetid

To innlegg på en dag?! Whaat?! Her har jeg så og si ikke blogga på flere uker, også tar jeg plutselig helt av? Neida. Jeg skal bare vise bilde. Første forsøk på sovemaske er ferdig. Det ble egentlig ganske bra, så lenge man ikke ser alt for nærme.

Av en eller annen grunn ser den ganske skeiv ut. Som om den ikke er symmetrisk. Den ser jo mye større ut på høyre side, men den er ikke det altså. Jeg har bretta og målt, begge sider er like. Jeg lover!
På baksiden er det forresten tjukk sort silke jeg kjøpte i Kairo for mange, mange år siden. Dere vet, da jeg var ung.
Det er et par ting jeg ikke er helt fornøyd med, sånn passformmessig. Så det må jeg fikse. Jeg klarte også å sy på strikken litt vel slapt til det tynne hodet mitt, så denne passer nok best for noen andre. Dette var egentlig ganske fort gjort, så det blir nok laget flere de neste dagene. Jeg har nemlig fri. En liten ferie liksom. Det er deilig. Nå skal jeg legge meg på sofaen og slappe av. Og spise is kanskje.

det er torsdag

Det er torsdag igjen, sånn tilfelle du ikke har lagt merke til det. For meg betyr jo det egentlig torsdagsløpet. Men jeg veit ærlig talt ikke helt. Jeg er nemlig veldig, veldig sliten. Jeg klarer å dra ræva mi ut og gjennomføre. Men burde jeg? Jeg er litt redd for at det skal være for mye. For ja, det er så ille. Jeg har ikke allerede bestemt meg for å ikke gjøre det, men føler jeg meg som jeg gjør nå om 3 timer, da blir det ikke noe av. Det er deprimerende.

Det som ikke er deprimerende er at jeg skal til Oslo for en date med Beauty by Linni i morgen! Jeg føler jeg trenger litt volumvipper nå som sommeren nærmer seg! Jeg skal legge ut bilde, jeg lover!

Nå skal jeg sy litt. Det er lenge siden sist. Jeg trenger å lage noe. Jeg skal lage sovemaske. Kommer nok bilder av ferdig resultat. Hvis jeg blir fornøyd. Ingen bilder foreløpig i dagens innlegg. Det er så sliten jeg er. Ugh.

sånn i det siste

Jeg har vært veldig sliten igjen de siste ukene. Da blir det sånn her. Dårlig med blogging. Såh, hva har skjedd? Jo, nå skal dere høre her. Jeg kom i gang med trening igjen etter påsken. Det gikk veldig bra.

Se! Marsvinbebier!


Trodde jeg. Helt til torsdagsløpet kom. Det som var nå på torsdag altså. Jeg hadde vært flink i dagene før. Følte meg bra! Superform faktisk! Under løpet følte jeg det gikk veldig bra. Mye bedre enn noen av de andre gangene. Jeg fikk litt kramper i magemusklene på den ene siden etterhvert, jeg prøvde å løpe igjennom det, men måtte innimellom stoppe og gå. Uansett så følte jeg at det totalt sett gikk skikkelig bra. I alle fall helt til jeg kom til mål, og fikk ropt opp tiden min. Bare nesten et helt minutt saktere enn den dårligste tiden min noen sinne, ja. Sånn gikk det.
Jeg har jo noen teorier. Krampene hadde selvfølgelig litt av skylda, men ikke nok. Jeg har fokusert mer på å ikke stoppe for å gå når jeg har trent nå, så selv om jeg faktisk jogga/løp mer av løypa og kondisen er blitt bedre og faktisk klarte det, betyr det jo ikke at jeg løp noe fortere. Litt skuffa over meg selv, men fortsatt fornøyd med min egen innsats og motivert for å trene videre i alle fall. Helt til fredag kveld. Da begynte det å gjøre vondt i venstrefoten. Det gjorde vondt da jeg sto opp på lørdag også. Så ga det seg utover lørdagen siden jeg lå på sofaen. Men etter en tur ut innom noen butikker gjorde det vondt igjen. Såpass at jeg ikke orka å gå tur engang. Herlig! Så nå har jeg bestilt time hos ortopeden for å skaffe nye sko og få laga nye fotsenger, som det så fint heter. Hvem fant på det, liksom? Anyways! Jeg har også vært veldig sliten siden. Kanskje det har en sammenheng? Nå har jeg i alle fall ikke vondt i foten lenger, men har altså ikke vært i noe aktivitet utover det som følger med jobb og ærender siden det forrige torsdagsløpet. Veldig spent på hvordan det går til torsdag da altså. Jeg fikk ikke time hos ortopeden før 07.06., så jeg er litt redd for å ta i for hardt fremover nå. Jeg skal delta på torsdag, men det eneste målet mitt nå er å fullføre.

Jeg har hatt bursdag. Til bursdagen min fikk jeg marsvinbebier. Eller, Thabita fikk marsvinbebier. Til meg. På bursdagen min. Er de ikke søte?!

Nå skal jeg se miljødokumentarer og gråte litt over hvor grusom verden er. Et lite tips fra meg til dere, ikke se Earthlings mens dere spiser. Men se den. Det er viktig.

sånn dere polar balance

Jeg har jo snakka litt om at jeg har klokka mi innstilt på det laveste aktivitetsmålet man kan velge, at jeg skal skru det opp litt snart og blablabla ikke sant. Også har det seg sånn at jeg lenge har hatt lyst på badevekta til Polar. Polar Balance. Den snakker med klokka vet dere. Siden jeg får igjen på skatten, det ikke er så lenge til feriepenger, og jeg generelt sett liker å bruke penger bestemte jeg meg for at det var på tide å kjøpe den. Så jeg gjorde det.

Stjal bilde fra Polar gjorde jeg også.

Jeg veide meg og la inn et mål om at jeg skal kvitte meg med et par kilo fett før sommeren. Nå har jeg gått ned 25 kilo sakte men sikkert igjennom de siste åra, og nå er jeg faktisk snart i mål, men ikke helt enda. Anyways, Polar har jo da en mening om hvordan jeg skal kvitte meg med dette fettet. Polar sier at 60% av vektnedgangen skal komme fra maten, mens 40% skal komme fra aktivitet. Fair enough tenker jeg. Med min råtne kropp som har begrensede muligheter for aktivitet har jo mesteparten av vekttapet mitt hittil vært pga maten, så det kan jeg være flink til. Jeg sier kan, for hvis dere så hvordan jeg har spist nå i påska tror jeg vi trygt kan si at jeg ikke alltid er så flink. Det er jo en grunn til at jeg endte opp med å veie 25 kilo mer i utgangspunktet. Men ja. 40%. Og for å kunne måle det har jo Polar da automatisk skrudd opp aktivitetsmålet på klokka. Dagens aktivitetsmål inkluderer nå de 40% ekstra aktivitet. Og, vel, altså. HOLY SHIT! Det er så mye! Jeg gikk meg en tur på en mil. Resultatet var:

Se der, ja. 69%. Og min vanlige aktivitet igjennom dagen var ikke nok til å fylle de resterende 31%. Jeg gikk meg en tur til på 30 min seinere på dagen, for å klare å ende på 103%. Polar prøver å ta livet av meg. Målet mitt om å komme over 100% hver dag har plutselig blitt bittelitt vanskeligere. Men jeg skal prøve, altså! Skal jeg ha en sjanse til å nå 100% i dag må jeg komme meg ut! Ugh.

den andre hylla

Ofte er jeg litt treig til å blogge om ting. Som at jeg ikke skreiv om torsdagsløpet før i går kveld og sånt. Men det her, altså, det her må jeg bare dele med en gang! Jeg har gjort noe helt utrolig! Nå har jeg bodd her i ganske akkurat et år, og jeg har hatt disse hyllene ikke sant som jeg har brukt så lang tid på å henge opp. Først brukte jeg år og dag på å sparkle igjen hullene etter de forrige hyllene, og så brukte jeg 3 år på å male over, før jeg endelig til slutt hang opp den ene hylla. Den andre skulle jeg jo ikke henge opp fordi jeg skal male den ene veggen, og den hylla kommer så nærme blablabla så jeg skulle male først. Men jeg innså her for en tid tilbake at nå som jeg har bodd her et år, og ikke har 2 hele år igjen engang, hvorfor male? Det kan hende jeg gjør det, det er 2 år, men det er for dumt at den hylla står på gulvet og samler støv i potensielt 1,5 år til. Så i dag hang jeg den opp.

Se der, ja. Sånn ser det altså ut nå. Jeg synes det ble fint, jeg. Det er selvfølgelig den til venstre jeg har hengt opp i dag. For det er veggen med vinduet jeg vil male. Og den kommer jo litt nærme. Men finner jeg ut at jeg skal male skal jeg klare det helt fint. Jeg kom jo egentlig frem til at jeg bare skulle henge den opp for en stund siden, men hovedgrunnen til at jeg har brukt så veldig lang tid også denne gangen er jo fordi det er murvegg. Jeg HATER murvegg. Jeg må bore! Veggen er hard, og det blir så mye støv og drit. Hvem sin idé var det å ha murvegger som innervegger? Det er ikke bittelitt nødvendig engang! Med mindre man skal ha sånn finfin gammeldags mursteinsvegg. Det er lov. Det er fint. Det her er bare pyton. Men nå er det gjort. Kanskje jeg faktisk henger opp hyllene jeg skal ha i stua til slutt også? Jeg har lyst. Men det er den jævla murveggen, da. Ugh.

Det var forresten sol i går. Det var jeg sikkert den eneste som la merke til.

Nå må jeg rydde opp. Skruer og drit, drill og faenskap. Vaske støv. Æsj.

torsdagsløpet 06.04.

I går var det tid for torsdagsløpet igjen! Først skal jeg sutre litt. Siden lørdag har jeg hatt av og på vondt i hodet hver dag. I går også. Bare et kvarter før jeg måtte dra satt jeg hjemme og kasta i meg smertestillende i håp om at jeg skulle føle meg sånn passe ok når jeg skulle løpe. Hadde det vært en helt vanlig treningsøkt på treningssenteret hadde jeg blitt hjemme. Men jeg har jo gjort en ganske stor greie ut av dette løpet, så jeg skulle prøve! Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Pillene hjalp heldigvis, så hodepinen slapp taket. I tillegg til hodepinen har jeg vært i skikkelig dårlig form de siste ukene, så jeg forventa ikke at det skulle gå veldig bra. Jeg håpa jeg fortsatt skulle klare det under 40 min, men trodde egentlig ikke det kom til å gå. Så hvordan gikk det? Sånn gikk det.

Og så har det seg jo sånn at jeg starter klokka før jeg løper avgårde og stopper den etter jeg er kommet i mål. Tiden min denne gangen ble 37:16. Det er 56 sekunder raskere enn sist, det! Og jeg elsker det! FY **** så bra det føles! Runners high er helt fantastisk! Gleder meg til neste gang, håper det blir like fint vær!