en æra er over

Jeg har jo dette store bildet av Ben som jeg har vist her før. Det har tatt lang tid, men her om dagen fant jeg plutselig ut hvor jeg ville ha det, og fikk faktisk hengt det opp relativt raskt. Jeg må gjøre det oftere. Bare gjøre ting raskt.

Snapchat-64902049494162325932

Jeg skrev jo litt om Ben for en tid tilbake. At han ikke var helt frisk, at vi var hos veterinæren, at jeg faktisk gadd å bruke tid og penger på en behandling jeg ikke trodde kom til å funke. Nå husker jeg ikke om jeg skrev mer om det, og jeg gidder ikke gå tilbake å sjekke, men det funka faktisk. Han ble bedre igjen, og veterinæren snudde fra å mene at det var på tide for Ben å sove til at han gjerne kunne leve litt lenger. Jeg ble veldig glad, men visste jo at vi bare hadde fjernet symptomet, ikke problemet, og at han nok kom til å bli dårlig igjen etterhvert. Problemet til Ben var føttene hans, og marsvin har en tendens til å få sår under føttene når ting ikke er helt som de skal. Det var det vi fiksa. Men føttene hans er fortsatt feil. Eller var. For nå lever han jo ikke lenger.

5261195_orig

Da jeg sto opp i dag lå Ben og slappet av og laget noen lyder som ikke var helt bra. Jeg trodde først han var forkjøla og ble litt oppgitt. Fordi jeg akkurat har hatt et annet forkjøla marsvin. Jeg løfta han så opp og så med en gang at den ene foten hans var blitt veldig hoven over natta, og han hadde nå blødende sår under. Mye verre enn sist vi var hos veterinæren. Han hadde det ikke noe godt. Når det skjer med foten kaller vi det bumblefoot, og det kan fikses, jeg har klart det på et annet marsvin, men det marsvinet hadde fått bumblefoot av helt andre grunnen enn Ben. Jeg ville aldri klare å fjerne problemet til Ben, så i dag var ikke avgjørelsen særlig vanskelig. Selv om det selvfølgelig er vanskelig. Å bestemme at han skulle dø var lett, å synes det er greit at han dør er ikke så lett. Han var ikke bare genetisk materiale til oppdrettet mitt, han var et fantastisk kjæledyr. Tror du marsvin er personlighetsløse gnagere som vimser rundt i sin egen verden er du helt på jordet. De er kanskje litt vimsete noen av dem, men dem sniker seg langt inn i hjertet ditt. De utspekulerte, griske småjævlene.

Dagen min ble litt snudd på hodet. Jeg blir litt satt ut når sånt skjer. Jeg hadde en plan for hva jeg skulle i dag, men det ble ikke helt sånn. Jeg kjenner også at jeg har fått sosial overdose. Det er nok blitt litt forsterka av det å miste Ben. Jeg var sliten fra før, det ble ikke noe bedre nå. Heldigvis tilbringer jeg hele helga for meg selv, så jeg kan slappe av og lade opp. Mens jeg blir ordentlig gretten på alle som sender meg melding og prøver å snakke med meg. Det er ikke dere, det er meg. Det kommer heldigvis en dag i morgen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *