ikke helt dagen

Noen ganger har man kanskje tenkt til å blogge om en ting, men så skjer det en annen ting også må man bare blogge om det istedenfor. Jeg har jo sutra over at jeg har vært sjuk. Nå er jeg nesten frisk. Det er så deilig. Jeg føler meg veldig mye bedre. Nå er jeg nesten der. Men det var ikke det jeg måtte blogge om. I går oppdaga jeg at den sprettballen her

hoppa rundt på 3 bein. Det er ikke en normal ting for marsvin å gjøre. Uansett alder. I går var hun 3 uker og en dag gammel. En liten unge altså. De veier ikke stort. Det er altså ikke mye vekt som hviler på hvert bein. Allikevel klarte hun ikke legge noe som helst vekt på det ene beinet. Jeg klemte litt på beinet, og selv om jeg ikke har røntgensyn, eller har opplevd dette før, var jeg ganske sikker på hva som hadde skjedd. Dette hadde skjedd.

Eller, tegningen til venstre er det som hadde skjedd. Hun hadde brukket det tjukke leggbeinet. I utgangspunktet er det et pent brudd. Rett av. Enkelt å fikse. Sånn bortsett fra at marsvin er små, har små bein, og legger mye vekt på disse beina. Når man er et 3 uker gammelt marsvin er disse beina så tynne at det er umulig å operere. For det er det man ville gjort på et større dyr, eller et menneske. For å unngå at det på tegningen til høyre skjer. Det er jo en sjanse for at det til høyre ikke skjer, og at det bare gror, men da dukker det problemet med at hun i tillegg er så liten at det ikke finnes smertestillende hun kan få. Og dette er smertefullt. Hvordan hun har klart å brekke det er ikke godt å si. Jeg har aldri opplevd noe sånt før. Men nå lever hun ikke lenger. Og jeg synes det er veldig, veldig trist. Endelig kom mitt andre kull med abessiniere, også klarer den beste ungen i kullet å ødelegge seg selv sånn. Jeg skulle egentlig poste bilde og oppskrift på sunn mat her i dag. Istedenfor blir det dette.

Jeg følte for å teste denne i dag. Jeg er en vaskeekte emotional eater. Den var god. Men Hennig Olsen sin Inspira med karamell og peanøtter vinner fortsatt.  Når livet går til helvete spiser Stine sukker. Altså, noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor i alle dager jeg gidder å ha levende vesener som hobby. Det gjør så vondt når det går galt. Jeg blir jo lei meg. En strikka genser kan ikke få vondt. Syr jeg en kjole kan den ikke brekke beinet og må avlives. Jeg har ikke tenkt til å slutte med marsvin altså. Men i dag skal jeg spise mye sukker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *