tur til trolltunga

Jeg føler jeg må starte dette innlegget med en liten kommentar. Jeg søker for tiden på jobber, om du er en potensiell arbeidsgiver som kommer hit for å lære mer om meg er det viktig for meg å si at jeg aldri noen gang har hatt en eneste fraværsdag fra jobb eller hatt behov for tilrettelegging på grunn av det jeg forteller om kneet mitt her. 

Helt siden, vel, mars/april, så har jeg planlagt og forberedt meg på å gå turen opp til Trolltunga. Jeg bestemte meg for å gå turen, og så gjorde jeg litt undersøkelser senere. Da oppdaga jeg at det er en veldig lang tur, og jeg ble litt usikker på om jeg ville være i stand til å gjennomføre. Jeg har lest litt blogger. Når du leser at en voksen mann forteller om at han innså at han ikke kom til å klare det og måtte snu når han fortsatt hadde ganske langt igjen, blir man jo litt usikker.

Greia er jo det at jeg har et bein som ikke fungerer helt optimalt. Jeg har hypermobile ledd, et av stedene det er veldig tydelig er knærne. Jeg kan bøye knærne litt for langt feil vei, ting er litt løst der kan man si, og det førte til at jeg fikk kneskåla på det høyre beinet ut av ledd flere ganger i ungdomsårene. De første gangene det skjedde sklei kneskåla ut på siden av beinet, og spratt rett tilbake. Jeg falt, og det var ubehagelig og gjorde vondt, men alt var der det skulle etterpå. Så skjedde det en gang på dansetrening, og kneskåla ville ikke tilbake. Den ble sittende fast helt ute på siden av kneet. Ned mot baksiden av kneet faktisk. Slapp av, jeg har ingen bilder, dere skal slippe å se.

Etter det skjedde ble jeg etterhvert operert for å forhindre at det skal skje igjen. Så i mitt høyre kne er en sene flyttet og strukket så den støtter kneskåla, eller holder den fast på en måte. Jeg anbefaler ikke den operasjonen. Jeg var 17 år gammel og gikk fra å være veldig aktiv, spesielt med dans, til å sitte på soverommet mitt på pcen dag ut og dag inn. Jeg er veldig glad i pcen min, så jeg koste meg jeg altså, men det å ikke kunne røre på seg gjør jo noe med kroppen. Kneet fungerte så dårlig at jeg var livredd for all aktivitet, og jeg la på meg i tillegg. Jeg fungerte så dårlig at jeg var overbevist om at jeg kom til å havne i rullestol før jeg blir 40. Jeg tok heldigvis feil. De siste årene har jeg klart å bli mer aktiv igjen. Jeg kan faktisk løpe, det var jeg livredd for å gjøre før, men selv om jeg fungerer bedre er det fortsatt mye som ikke er helt som det skal, med tilhørende smerter.

Men det gikk! Jeg klarte det!

Jeg var helt sinnsykt sliten i beina da jeg kom ned. De 3 siste kilometerne var tortur for beina, men det var kun fordi jeg var sliten og hadde heldigvis ingenting med kneet å gjøre.

Jeg har sett flere steder på nettet at noen skriver turen er 22 km lang, mens andre skriver den er 28 km. Jeg fant ingen forklaringer på hvorfor det var forskjell. Fra hovedparkeringsplassen er det 14 km til Trolltunga. Fra parkeringsplassen er det mulig å ta en shuttlebuss som kjører opp de første 3-4 kilometerne. Det er noen bratte, slitsomme kilometere! Man kan, og burde virkelig booke plass på bussen på forhånd. De første kilometerne er vei, du går ikke glipp av noe ved å ta bussen. Annet enn å slite deg ut unødvendig. Jeg har lyst til å gå denne turen igjen, og da kommer jeg til å ta bussen. Hadde jeg tatt bussen hadde jeg klart hele turen uten torturen for beina de siste kilometerne. Ta bussen!

Hvis du planlegger å gå turen, gjør skikkelig research først. De første kilometerne er de hardeste, også de første kilometerne etter de man hopper over ved å ta bussen. Etter det er turen veldig ålreit. Jeg vil si det flater ganske bra ut etter man passerer skiltet for 8 km igjen til toppen. Det er fantastisk natur! Og det er slitsomt fordi det er langt, ikke fordi terrenget er hardt. Ta med masse vann og mat, og forvent at det er kaldt.

Jeg får ikke anbefalt turen nok. En slitsom, men fantastisk opplevelse!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *