torsdagsløpet 06.04.

I går var det tid for torsdagsløpet igjen! Først skal jeg sutre litt. Siden lørdag har jeg hatt av og på vondt i hodet hver dag. I går også. Bare et kvarter før jeg måtte dra satt jeg hjemme og kasta i meg smertestillende i håp om at jeg skulle føle meg sånn passe ok når jeg skulle løpe. Hadde det vært en helt vanlig treningsøkt på treningssenteret hadde jeg blitt hjemme. Men jeg har jo gjort en ganske stor greie ut av dette løpet, så jeg skulle prøve! Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Pillene hjalp heldigvis, så hodepinen slapp taket. I tillegg til hodepinen har jeg vært i skikkelig dårlig form de siste ukene, så jeg forventa ikke at det skulle gå veldig bra. Jeg håpa jeg fortsatt skulle klare det under 40 min, men trodde egentlig ikke det kom til å gå. Så hvordan gikk det? Sånn gikk det.

Og så har det seg jo sånn at jeg starter klokka før jeg løper avgårde og stopper den etter jeg er kommet i mål. Tiden min denne gangen ble 37:16. Det er 56 sekunder raskere enn sist, det! Og jeg elsker det! FY **** så bra det føles! Runners high er helt fantastisk! Gleder meg til neste gang, håper det blir like fint vær!

torsdagsløpet 23.03.

Jeg synes det er på tide å skrive om det her nå. Jeg har jo masa så fælt om det på forhånd. Før løpet hadde jeg i utgangspunktet kun et mål om å fullføre på under en time, noe jeg visste ikke ville bli noe problem, siden det er null stress å gå 5 km på under en time. Jeg håpa jeg skulle komme under 50 min, men jeg hadde ikke blitt skuffa om jeg brukte 52 min heller. Jeg hadde på forhånd satt meg mål.

Også har det seg sånn da, at det her ble tiden min.

38:12 altså. Så jeg knuste jo alle målene på første løpet. Hvis du lurer på hva 56 er så er det plassen jeg kom på. Av 57 deltagere. Og personen som står under meg på lista kom inn før meg, men ville bare ikke liste opp tiden sin. Så jeg kom sist. Yeey! Samme det. Hvor fort de andre løper er egentlig irrelevant. De har ikke et bein som ser sånn ut.

Eller, det veit jo ikke jeg noe om, men mest sannsynlig ikke. Jeg har i alle fall ingen følelse i et stort område på utsiden av beinet uttafor arret. Og når jeg er i aktivitet «forsvinner» liksom beinet. Det dovner bort. Men det går bra. Det er en rar følelse, og nerveknuter gjør at ting som kanskje egentlig ikke er vondt gjør vondt der, men jeg har ikke hatt noe vondt etter jeg løp, så jeg tror ikke jeg tar noe skade av å fortsette å løpe 5 km. Det går i alle fall bra foreløpig.

Siden målene mine var litt på jordet har jeg laget nye.

Jeg innså etter jeg var ferdig at jeg ikke satt noen måldato, på de forrige målene var jo det 30.09.2017. Men jeg tenker egentlig at dette får være målet mitt for i år. Løpet går ut midten av desember, så det er jo greit å bruke som målestokk. Og grunnen til at jeg har tatt med 40 min som et delmål igjen er egentlig bare fordi jeg er realistisk. Det kan faktisk hende at jeg ender på 42 min neste gang. Vi får se. Neste gang blir forsåvidt 06.04. Jeg får ikke blitt med nå til torsdag.

jeg altså

Jeg er så håpløs noen ganger. Altså, i dag tidlig ikke sant, så våkna jeg litt før kl. 7. Det var fint vær, jeg var i toppform og klar for å gå en tur! Jeg skulle bare ta noen bilder av noen marsvin først, det var så fint lys, også trengte jeg nye bilder, spesielt av de som er til salgs ikke sant. Det tok rundt 3 timer. Så skulle jeg se på bildene. Så kom jeg på at hodetelefonene mine er ødelagt. Og der stoppa det liksom for meg. Jeg kan ikke gå en times tur uten musikk! Det er faktisk ikke fysisk mulig for meg. Der var alt håp ute, liksom. Jeg kunne ikke se hvordan i alle dager jeg skulle klare å gå tur da. Så da drøyde det enda litt lenger. Før jeg heldigvis kom på at det fulgte med ørepropper til telefonen. Veldig, veldig misfornøyd tenkte jeg at «ok, da…   -_-   jeg får vel bruke de da… -_-    » og tenkte at turen kom til å bli katastrofe. Men så har det seg heldigvis sånn at de øreproppene som fulgte med telefonen faktisk var ganske ålreite. Så veit dere det. Jeg kom meg ut på tur, 5 timer senere enn planlagt. En stor del av forsinkelsen var på grunn av hodetelefoner og min negative innstilling.

Jeg har jo masa fælt om dette torsdagsløpet. Eller har jeg det? Jeg har det inni hodet mitt, og til folk jeg snakker med i alle fall, husker ikke om jeg egentlig har masa så fælt om det her, men i alle fall, jeg har planer om å rocke torsdagsløpet! Men siden jeg ikke har bodd her så lenge (det føles ikke lenge), visste jeg jo ikke hvor løypa der løpet går var engang. Jeg får ikke deltatt på det første løpet som går 23.03., naturligvis, siden Stoff & Stil åpner butikk her da, og nå kan det se ut som jeg ikke får deltatt på løpet torsdagen etter heller, men anyways. Jeg ville vite hva jeg har planer om å begi meg ut på. Så jeg kjørte til der dette løpet går, og ville gå turen. Jeg gikk ikke fort. Som dere ser brukte jeg 1 time og 6 min, jeg gikk riktignok bittelitt lenger enn selve løpet, så det var vel 1 time og 2 min eller noe. Men jeg tusle liksom avgårde, stoppa flere ganger for å svare på meldinger jeg fikk osv. Mitt første mål om å løpe på under 50 minutter føles derfor helt innafor, og jeg gleder meg til å faktisk prøve! Det var en veldig fin tur, dette blir bra!

maraton neste liksom

Jeg har jo skrevet litt om mine opplevelser med aktivitet ute tidligere. Jeg har alltid vært veldig glad i å være i aktivitet, men etter en operasjon jeg hadde i det ene beinet da jeg var 17 år ble det brått slutt på all aktiviteten, jeg måtte lære å gå på nytt, tok meg et par år før jeg i det heletatt turte å vurdere noe som helst over gangfart (det kan hende jeg overdriver bittelitt, men det er faktisk ikke langt i fra), og jeg kom jo aldri tilbake til det gamle aktivitetsnivået. Og selv med det gamle aktivitetsnivået hadde jeg elendig kondis. Jeg husker vi skulle jogge tur med håndballen. HAHAHA! Å løpe frem og tilbake på banen klarte jeg fint, å jogge langt, sammenhengende, det gikk ikke så bra. Uansett, jeg har jo trent en del innimellom etter jeg ble voksen også, men det har alltid blitt avbrutt av langvarig sykdom sånn ca hver gang jeg begynte å få noe gang i det. Du får ikke trent så mye når du er så utbrent at det er en seier å dusje en gang i uka og du ikke gidder å steke grandis til middag selv om du er skrubbsulten fordi det betyr at du må reise deg fra sofaen, og det orker du bare ikke. Eller når du ligger i senga dag inn og dag ut fordi du har en så kraftig senebetennelse i begge armene at det å få på seg klær er så smertefullt at det er like greit å bare leve i nattkjolen. Det er jo ikke uten grunn at jeg ikke har kommet så langt i livet selv om jeg allerede er 28 år. Jeg har hatt noen lange, årelange faktisk, ufrivillige pauser fra.. å leve..

Nei, dette ble veldig mye dypere enn planlagt. Jeg ville bare skryte av dagens treningsøkt. Se på det her a! Jeg bare løp og løp og løp liksom! Og jeg døde ikke en eneste gang!

2016-09-14 10.38.09

Jeg håper bare temperaturen ute holder seg litt til. Jeg har ikke klær til å løpe ut i kaldt vær, ikke kommer jeg til å løpe ute når det blir glatt, og jeg får ikke så god råd fremover som jeg håpa og jubla over her for litt siden allikevel, så planen om å melde meg inn på treningsstudio må kanskje vente litt. Eller så må jeg bare klare å få råd til det. Vurderer faktisk om ikke det er så viktig for meg nå at jeg skal ta ut av bufferen min for å betale for det. Jeg får i alle fall prøve å drøye det så lenge som mulig. Nå må jeg i alle fall hoppe i dusjen så jeg kommer meg på jobb!