tur til trolltunga

Helt siden, vel, mars/april, så har jeg planlagt og forberedt meg på å gå turen opp til Trolltunga. Jeg bestemte meg for å gå turen, og så gjorde jeg litt undersøkelser senere. Da oppdaga jeg at det er en veldig lang tur, og jeg ble litt usikker på om jeg ville være i stand til å gjennomføre. Jeg har lest litt blogger. Når du leser at en voksen mann forteller om at han innså at han ikke kom til å klare det og måtte snu når han fortsatt hadde ganske langt igjen, blir man jo litt usikker.

Greia er jo det at jeg har et bein som ikke fungerer helt optimalt. Jeg har hypermobile ledd, et av stedene det er veldig tydelig er knærne. Jeg kan bøye knærne litt for langt feil vei, ting er litt løst der kan man si, og det førte til at jeg fikk kneskåla på det høyre beinet ut av ledd flere ganger i ungdomsårene. De første gangene det skjedde sklei kneskåla ut på siden av beinet, og spratt rett tilbake. Jeg falt, og det var ubehagelig og gjorde vondt, men alt var der det skulle etterpå. Så skjedde det en gang på dansetrening, og kneskåla ville ikke tilbake. Den ble sittende fast helt ute på siden av kneet. Ned mot baksiden av kneet faktisk. Slapp av, jeg har ingen bilder, dere skal slippe å se.

Etter det skjedde ble jeg etterhvert operert for å forhindre at det skal skje igjen. Så i mitt høyre kne er en sene flyttet og strukket så den støtter kneskåla, eller holder den fast på en måte. Jeg anbefaler ikke den operasjonen. Jeg var 17 år gammel og gikk fra å være veldig aktiv, spesielt med dans, til å sitte på soverommet mitt på pcen dag ut og dag inn. Jeg er veldig glad i pcen min, så jeg koste meg jeg altså, men det å ikke kunne røre på seg gjør jo noe med kroppen. Kneet fungerte så dårlig at jeg var livredd for all aktivitet, og jeg la på meg i tillegg. Jeg fungerte så dårlig at jeg var overbevist om at jeg kom til å havne i rullestol før jeg blir 40. Jeg tok heldigvis feil. De siste årene har jeg klart å bli mer aktiv igjen. Jeg kan faktisk løpe, det var jeg livredd for å gjøre før, men selv om jeg fungerer bedre er det fortsatt mye som ikke er helt som det skal, med tilhørende smerter.

Men det gikk! Jeg klarte det!

Jeg var helt sinnsykt sliten i beina da jeg kom ned. De 3 siste kilometerne var tortur for beina, men det var kun fordi jeg var sliten og hadde heldigvis ingenting med kneet å gjøre.

Jeg har sett flere steder på nettet at noen skriver turen er 22 km lang, mens andre skriver den er 28 km. Jeg fant ingen forklaringer på hvorfor det var forskjell. Fra hovedparkeringsplassen er det 14 km til Trolltunga. Fra parkeringsplassen er det mulig å ta en shuttlebuss som kjører opp de første 3-4 kilometerne. Det er noen bratte, slitsomme kilometere! Man kan, og burde virkelig booke plass på bussen på forhånd. De første kilometerne er vei, du går ikke glipp av noe ved å ta bussen. Annet enn å slite deg ut unødvendig. Jeg har lyst til å gå denne turen igjen, og da kommer jeg til å ta bussen. Hadde jeg tatt bussen hadde jeg klart hele turen uten torturen for beina de siste kilometerne. Ta bussen!

Hvis du planlegger å gå turen, gjør skikkelig research først. De første kilometerne er de hardeste, også de første kilometerne etter de man hopper over ved å ta bussen. Etter det er turen veldig ålreit. Jeg vil si det flater ganske bra ut etter man passerer skiltet for 8 km igjen til toppen. Det er fantastisk natur! Og det er slitsomt fordi det er langt, ikke fordi terrenget er hardt. Ta med masse vann og mat, og forvent at det er kaldt.

Jeg får ikke anbefalt turen nok. En slitsom, men fantastisk opplevelse!

torsdagsløpet i morgen

Jeg skrev jo om at jeg skulle bli flinkere til å være aktiv hver dag, ikke bare de dagene jeg trener. Så jeg skulle prøve å nå 100% av dagens aktivitetsmål på klokka hver dag. For to uker siden hadde jeg jo hele 3 dager som var godt under 100%, og det var jeg ikke fornøyd med. Det skulle bli bedre forrige uke! Så joda, dette er forrige uke.

Se der, ja. Kjempeforbedring! Eller ikke. Men denne uken dere! Denne uken! Jeg ligger bra an. For som dere ser var den første elendige dagen i forrige uke onsdag. I dag er det onsdag, og jeg er allerede på 42% nå kl. 11:55. Jeg forventer altså at jeg kommer til å ende på rundt 100% i dag. Null stress.

I morgen er det torsdag. Vet dere hva som skjer på torsdager? Stoff og Stil åpner i Fredrikstad!! Wohoo!! Jeg skal dit. LETT! Gleder meg som en unge. Jeg skal prøve å ikke kjøpe noe, siden jeg ender på luksusfellen snart (neida), men jeg har en plan. Det er en spesifikk ting jeg skal ha. Jeg gleder meg til å vise dere. Men anyways. Det som egentlig skjer på torsdager er torsdagsløpet. Og nå trodde jeg at jeg ikke kom til å få deltatt i morgen, årets første løp, fordi jeg skulle på Stoff og Stil. Men jeg er så heldig at jeg skal gå skikkelig tidlig fra jobb i morgen, og jeg bruker jo ikke mange timer på Stoff og Stil.. Eller..? Jeg skal altså delta i årets første torsdagsløp. Mitt aller første torsdagsløp. Jeg gruer meg litt fordi jeg er redd for å fryse, men jeg skriver her at jeg skal delta, for da kan jeg ikke bare droppe det. Tenk så flaut å komme her og måtte skrive at jeg ikke gjorde det allikevel! Det er klart jeg skal være med!

Siden det er første gangen min er egentlig målet mitt å bare være med og fullføre, men da på under en time. Mitt neste mål er å fullføre på under 50 min. Jeg håper jo selvfølgelig at jeg gjør det allerede i morgen, men jeg blir ikke helt knust hvis det viser seg at jeg bruker 55 min i morgen. Jeg vinner uansett. Over meg. Og over dere som sitter på sofaen. Og over klokka. Det blir ikke noe problem å komme over 100% i morgen, nei. Så har jeg langhelg, fri på fredag, skal bake et par kaker til navnfest for niesa mi på lørdag. Hadde planer om å trene kardio på fredag, men nå får jeg se hva jeg gjør siden jeg skal løpe i morgen. Kanskje jeg går en tur fra den fine boka mi istedenfor. Lørdag er det jo navnfest, og søndag er det trening igjen. Kanskje jeg ikke kommer over 100% på lørdag, men det overlever jeg.

Heia meg!

elefantstien

Internetten min har fortsatt å være ustabil, selv om jeg nå stort sett klarer meg. Men når jeg da har tid, slapper av og tenker det er tid for å blogge, da fungerer det selvfølgelig ikke. Er det ikke meant to be, kanskje?! Anyways. Jeg har vært på tur igjen. Jeg tenkte jeg skulle ta en som ikke var så tung. Jeg har ikke skikkelige sko til å gå tur med, så jeg prøver å ta de greie turene først. Jeg er verdensmester på å få stein og bøss i skoa, så skal man gå lang tur i ulendt terreng der det er mye greier på bakken må jeg ha høye sko. Jeg orker ikke stoppe og tømme skoa hver 10. meter. Og nå tror du sikkert jeg overdriver, men det er tilfellet altså. Det er helt utrolig. Får ikke inntrykk av at andre har dette problemet. Jeg trodde i alle fall dette skulle være en grei tur. I boka står det f.eks. merka om det er kupert, det sto det ingenting om. Det sto riktignok utsikt, men det kan jo være en lang, slakk bakke opp til utsikten. Det var det ikke. Oh lord. Pulsen fikk kjørt seg for å si det sånn.

Jeg forsøkte å følge boka, men fikk det ikke helt til. Etter å ha gått ganske lenge skjønte jeg at jeg var på vei opp der man skulle ned. Jeg hadde gått rett forbi selve elefantstien oppover. Og var vel sånn sett heldig at den veien jeg fant faktisk var en del av turen jeg skulle gå. Det var sånn passe fint der, da.

IMG_4390

Etterhvert som jeg kom oppover var det ganske igjenngrodd. Mye verre enn dette også. Gresset var vel nesten like høyt som meg et par steder. Kan trygt si flåttskrekken kom snikende, ja. Man skulle fått Frontline til mennesker. Gjør man det?!

IMG_4394

Det var masse sånne der også. Jeg har ikke peiling på sopp. Jeg ser at det er en sopp. Der stopper det.

IMG_4402

Det er masse stein der. Det er vel et gammelt steinbrudd, hvis jeg ikke husker feil.

IMG_4413

Nå tok jeg ikke bilde av utsikten man blir lova, og grunnen til at jeg ikke gjorde det var rett og slett at jeg ikke følte jeg kom til å få frem hvor fantastisk det var. Altså. Det var helt sykt. Det var utsikten sin det. Når jeg endelig fant den. Jeg loka nemlig rundt der litt og det er et under at jeg tilfeldigvis havna på rett sted flere ganger på rad på samme tur. Jeg pleier å ha grei kontroll på kart, men på denne turen fikk jeg det ikke helt til altså. Jeg fikk ikke kartet og det jeg så rundt meg til å stemme helt. Det pleier jeg ikke ha noen problemer med.
Da jeg skulle ned igjen var jeg fast bestemt på å finne denne elefantstien. Den var jo på en måte hele poenget med turen, og jeg hadde ikke funnet den. Så jeg prøvde å bruke kartet for å finne den veien ned, men der var det noe jeg ikke helt fikk til å stemme altså. Det mangla liksom en sving på kartet som gjorde at jeg leita litt på feil sted. En godt brukt sti skal jo ikke være så vanskelig å finne! Men jeg fant den til slutt, og jeg mener bestemt at kartet mangla en sving altså. Da jeg endelig fant den var den jo relativt godt merka, med stein og greier.

IMG_4416

Siden det står at turen er på 3 km regna jeg med å bruke litt under en time. Kanskje en time, siden man går litt saktere i skogen. HAHAHAHA. 2 timer tror jeg vi sier. Jeg var bra sulten etterhvert. Ikke bare var det tid for middag lenge før jeg kom hjem, jeg hadde til og med hoppa over mellommåltidet jeg hadde planlagt mellom lunsj og middag fordi jeg ikke var sulten før jeg dro. Bra trekk Stine.

IMG_4419

Dårlig med plass til elefanter her i alle fall.

IMG_4421

IMG_4422

IMG_4437

Da jeg endelig kom meg ned skjønte jeg fort hvorfor jeg ikke hadde funnet stien på vei opp. Det var jo så igjenngrodd at jeg aldri har sett makan. Man må vite at stien er akkurat der, for å si det sånn. Buskaset var høyere enn meg, og jeg måtte liksom bare presse meg igjennom mens østfoldflåtten fikk tidenes måltid. Det føltes sånn i alle fall. Jeg tror faktisk ikke jeg har fått noen flått. Jeg har i alle fall ikke klart å finne noen. Og tro meg, jeg har leita. Jeg hater flått.

tur til Trinborg

I går skulle jeg gå en tur, men så regna det. Nå skulle jeg gå en tur, men nå regner det. Så da får jeg heller skrive om at jeg har gått tur. Fredag etter jobb gikk jeg faktisk en tur. En tur fra boka. Jeg satt meg ned med boka og plukka først ut alle turene som føltes aktuelle. Så gikk jeg igjennom alle og eliminerte. Først etter hvor langt jeg måtte kjøre, så etter hvor lang tur jeg ville gå, så etter hvor langt jeg måtte kjøre igjen, og sånn holdt jeg på til jeg satt igjen med to turer. Så tok jeg den jeg følte for å ta. Det ble tur til Trinborg.

IMG_4180

Jeg sleit faktisk litt med å finne frem til parkeringsplassen. Noe som egentlig var litt flaut etter jeg fant den. For det var liksom bare å følge veien rett frem. I boka er en del av turene merket med at det er bær/sopp der. Det var ikke den turen. For noe tull. Jeg var utstyrt med bærplukker for sikkerhetsskyld. Smart move. Anyways. Siden boka er ganske tjukk og tung gadd jeg ikke ta den med på turen, den fikk ligge igjen i bilen. Tok bilde av kartet med mobilen for sikkerhettskyld. Så var det bare å gå. Så til og med ut som jeg var på rett vei.

IMG_4189

IMG_4193

IMG_4194

Ikke bær du liksom.

IMG_4195

IMG_4198

IMG_4227

IMG_4233

IMG_4237

IMG_4247 

Jeg synes det var en fin tur. Ikke for lang, og jeg fikk med meg en halvkilo blåbær med hjem, nesten uten å prøve engang. Mmmm.. Havregrøt is the shit.

2016-08-06 12.12.23